Blogg

Ønsket om å komme i arbeid igjen, men hvem vil ansette meg?

Jeg har nå gått arbeidsledig i lengre tid, faktisk helt siden Juni 2013, dette er en situasjon som jeg veldig gjerne skulle vært uten! Jeg er veldig klar for å komme ut i arbeid, det vil nok være en liten omstillingsperiode, men jeg vil ta det på strak arm, det er bra for alle parter!

Det er demotiverende å ikke ha en jobb å gå til, det er ikke bra for helsa eller psyken, men jeg gir ikke opp! Om det hadde vært opp til meg, så ville jeg hatt en jobb å gå til hver dag, fremfor å gå hjemme dag inn og dag ut. En meningsfylt hverdag, hvor man kan bidra med kompetansen sin, være sosial og hjelpe andre mennesker ville vært helt supert! Jeg trives godt i rollen hvor jeg hjelper andre, hvor jeg kan være sosial, det kan kanskje være ett paradoks med tanke på at jeg har Aspergers syndrom, men det har fungert godt de stedene jeg har jobbet, og brukerne har vært fornøyd med servicen jeg har ytt de, og har ikke hørt noe annet enn gode tilbakemeldinger fra arbeidsgiverne mine eller brukere jeg har betjent.

Jeg føler selv at mange skyver meg bort fra prosessen så fort de finner ut at jeg har Aspergers syndrom, jeg velger å fortelle dette mot slutten av intervjuer når jeg blir kalt inn, slik at de skal få ett inntrykk av meg før de får vite om dette, istedenfor at de får det rett på ett papir og legger det bort med en gang. Jeg tror mye av dette går på mangel av kunnskap, de stedene som har valgt å ansette meg, har sett diagnosen min som en sterk side, da jeg er nøyaktig, punktlig og gjør ett godt arbeid når jeg først er i gang. En del tror jeg ser på hullet i CVen min, og automatisk legger meg vekk fra søknadene på grunn av dette, det syntes jeg og andre er veldig synd da jeg faktisk ønsker å jobbe! Men fordi jeg har noen småting jeg må ta hensyn til, så må ting klaffe på områder, som jeg skriver litt mer om lengre ned i dette innlegget.

Hovedområdet mitt er innenfor IT-support, det er der jeg har mest erfaring, og hvor jeg trives best, i kontakt med folk. Jeg har mye erfaring innen Microsoft sine produkter, da jeg har drevet support ut mot veldig mange brukere som benytter seg av disse produktene, jeg har også litt erfaring innenfor drift av Microsoft sine produkter, etter en god stund i fylkets driftsavdeling mens jeg var lærling og praksiskandidat hos de.

Noen ting har jeg lært om meg selv igjennom tidene, ved arbeid på flere steder, det er at større åpne kontorlandskap ikke fungerer så godt for meg, men at mindre åpne kontorlandskap (8-12 personer) fungerer veldig bra med tanke på det sosiale, kunnskapsdeling uten at det blir uhåndterbart med tanke på støy og trafikk rundt meg. Jeg undersøker gjerne med bedrifter før jeg sender inn søknad om hva slags type kontorlandskap, da jeg vet hva som fungerer og ikke fungerer på det punktet.

Jeg har erfaring fra både det offentlige, og det private, for meg spiller det liten rolle hvilken sektor jeg jobber i, det aller viktigste er at det er hyggelige folk rundt en, som man trives med, noe det er de fleste steder! Jeg har mye å gi av kunnskap og kapasitet!

Jeg har mulighet til å få lønnstilskudd fra NAV hvis noen velger å ansette meg, dette har jeg fått avklart med saksbehandleren min, jeg har også en jobbveileder i Fretex som prøver å hjelpe meg litt der hun kan, men det er ingen av oss som kan utrette noe spesielt før en bedrift tør å ta sjansen.

Jeg søker aktivt på alle jobber jeg ser kan fungere for meg, jeg kontakter vikar- og rekrutteringsbyråer jevnlig, men svarene uteblir fra de fleste jeg søker jobb hos, og fra byråene, dessverre. Nå går tiden min på dagpenger ut om noen måneder bare, når dette skjer vil ting bli enda tyngre og vanskeligere, da jeg ikke har noen stabilitet med det økonomiske, jeg har heller ikke rett til sosial-stønad, da jeg har vært «fornuftig» med å bare i BSU tidligere, det skal visst ikke lønne seg å være fornuftig i disse dager om noe skjer, da slår det visst tilbake på en.

8 Comments

  • Henning

    Hei Morten! Jeg er ikke sikker på om det er en lur idé å vente mot slutten av intervjuet med å fortelle at du har Asperger. Kan hende du får flere avslag, men hvis du forteller litt om Asperger allerede i søknaden, vil det være enklere for en arbeidsgiver å vite om jobben kan passe eller ikke FØR du kommer til intervju.

    Legg gjerne ved linken til denne artikkelen i en jobbsøknad, slik at arbeidsgiver kan se at det absolutt ikke er skummelt eller i strid med arbeidsgivers interesse å ansette en person med Asperger.

    Lykke til!

    • Morten

      Hei, Henning! Takk for svaret, jeg har gjort det slik siden jeg begynte å søke jobber tilbake i 2012 og har fått god tilbakemelding fra de jeg har kommet til intervju hos tidligere på å gjøre det slik.
      De stedene jeg har kommet til intervju tidligere, via egne jobbsøknader så har jeg opplevd å komme veldig høyt opp som kandidat, men i mange offentlige instanser så har de de med mest ansiennitet ett visst krav på jobben før de med mindre ansiennitet. Ett av stedene kom jeg på andre plass, av 60 søkere, dette i en den norske avdelingen av ett multinasjonalt selskap som IT-ansvarlig, i ett norsk selskap, via vikarbyrå så forsøkte de å flytte om på en annen person for å få meg inn i det engasjementet, på deres initiativ, det er noe jeg ser som veldig positivt, og at jeg er attraktiv med tanke på kompetansen, og erfaringen jeg har fra tidligere av.

      Jeg er glad for alle tips og alternative måter å gjøre ting på! Jeg håper at de som leser innleggene mine angående dette kanskje kan spre det litt rundt, hvis de kjenner noen, som kanskje kjenner noen som er ute etter folk innenfor IT-bransjen, jeg prøver og gå litt ut av boksen nå, forhåpentligvis kan det hjelpe meg videre!

    • Ken

      Personlig er jeg nok uenig her. Om alt av personligheter skal frem før intervju, da er det mange som ikke kommer gjennom nåløyet. Hva med legning, syn, fedme, handikap, sykdommer av ulike arter osv… Morten, selv føler jeg at du har gjort alt rett. Jeg ville ansatt deg. Tro meg på det:)

      • Morten

        Jeg er enig med deg Ken, jeg syntes det er viktig at man får ett inntrykk av personen før man begynner å tenke på slikt. Hvis alle skal fortelle alt, så tror jeg ingen ville kommet igjennom nåløyet til slutt, fordi ingen er perfekte!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *