Blogg

Hvilke fordommer møter man på som langtidsledig? Les min opplevelse her!

På fredag sendte jeg ut en henvendelse til flere vikarbyråer, på generell basis for å forhøre meg om IT-support stillinger, jeg har tidligere vært i kontakt med samtlige byråer, og har dermed en person jeg kan forholde meg til hos disse.

Dette var som sagt en generell forespørsel om de har IT-support stillinger som kan være passende for meg, basert på min CV, erfaring og kompetanse innenfor området, samtlige av byråene har mange annonser ute på Finn, hvor de ser spesifikt etter personer med kompetanse, erfaring og utdannelse innenfor IT-support, det er noe jeg definitivt har, medregnet lærlinge-tiden har jeg over fire og ett halvt års erfaring, noe som burde være nok til veldig mange stillinger innenfor dette området.

Hittil har jeg kun fått ett svar, og det er fra Centric i Oslo, dette satte meg imidlertid ut av spill, at en seriøs aktør kan svare slik på en henvendelse, svaret jeg fikk kan du lese under her;

Hei Morten
 
Det skjønner jeg. Vil anbefale deg å søke til en ny utdannelse for å på den måten få en ny sjanse til å komme deg ut i jobb. Tror det kan bli veldig vanskelig nå med tanke på det hull du har på CVen. Jeg har derfor ikke mulighet å ta deg inn for en samtale pdd. Håper at du setter pris på min tilbakemedling.
 
Kind regards,

Jeg reagerte først i vantro, og måtte lese det hun skrev flere ganger for å kunne summe meg, det første jeg gjorde etter det, var å undersøke med andre personer jeg kjenner, om hva de syntes om en slik mail, jeg har også vært i løs kontakt med media om dette, alle reagerer kraftig på en slik uttalelse fra en aktør som Centric. Mitt inntrykk av vikarbyråer er at de skal hjelpe folk ut i arbeid, istedenfor blir jeg møtt av fordommer fordi jeg har gått arbeidsledig over tid, og det er akkurat slike fordommer som fører til at jeg fortsatt er arbeidsledig! Jeg har jevnlig tatt kontakt med kontaktpersonene jeg har hatt i vikarbyråene, de fleste får jeg ikke svar fra overhodet, det hører unntaksvis til at jeg får svar, og slik har det vært siden tidlig i 2014.

Jeg har brukt mange år, og mye resurser for å ta fagbrevet jeg har i IKT-servicefaget, men jeg blir altså bedt om å søke en ny utdannelse på bakgrunn av at jeg har ett hull i CVen min, skal jeg sette meg ned å begynne på nytt på bakgrunn av dette? Begynne en ny utdannelse med noe jeg ikke brenner for, eller har interesse av? Det er ikke slik man får gode medarbeidere,  det er dessuten mange av deres stillinger, og andres stillinger som spør etter akkurat den kompetansen jeg har!

Jeg har opplevd mine fartshumper i arbeidslivet slik som mange andre, en av de første var mobbing og trakassering på min første arbeidsplass som lærling, fordi jeg ble sykemeldt i to uker på grunn av dødsfall i familien som gikk inn på meg, og hadde ett stort behov for en pause for å komme tilbake til hektene. På min andre arbeidsplass som lærling opplevde jeg bare gode ting, jeg hadde også ett år ekstra som praksiskandidat på det stedet i samarbeid med NAV, for å kunne ta fullt fagbrev på grunn av noe papirkluss fra videregående skole. Jeg var i to engasjementer via Experis, fem måneder i en privat bedrift i Oslo, på deres hovedkontor, og tre måneder hos en offentlig instans, med bare gode erfaringer og tilbakemeldinger, men etter disse to engasjementene har jeg ikke hørt igjen fra Experis, selv med gode tilbakemeldinger fra mine ledere ute i de to respektive bedriftene. Etter dette har veien vært humpete igjen, først så ble jeg fast ansatt hos en bedrift i Oslo, men de hadde ett stort åpent kontorlandskap, som jeg på tiden da jeg ble ansatt ikke var klar over, det viste seg å være 50 personer som satt i ett dårlig tilrettelagt lokale til det formålet, noe som førte til at jeg fikk visse reaksjoner, og det ikke fungerte for hverken meg eller arbeidsgiver, men begge gikk ut med lærdom av dette, jeg kom ut med at jeg ikke kan jobbe i store åpne kontorlandskaper, som er dårlig tilrettelagt, hvis ting er godt tilrettelagt, med god støyskjerming kan jeg ikke se noen årsak til at det ikke skal fungere.  De kom ut med lærdommen om at de videre skulle informere nye kandidater på fremtidige intervjuer om arbeidsforholdene, og vise de lokalene for å slippe slike situasjoner igjen.

En annen fartshump opplevde jeg med ett annet vikarbyrå i Oslo, hvor jeg følte meg presset av de til å takke ja til ett engasjement på ett sykehus, som IT-konsulent for å erstatte utstyr rundt på bygget, og hjelpe til med problemer innenfor IT. Allerede etter intervjuet gjorde jeg de oppmerksom om hvilke reaksjoner jeg tidligere har hatt ved å være på sykehus, med lukter, synsinntrykk og mye av det andre man ser, jeg har opplevd flere i familien på sykehuset og jeg har blitt fysisk dårlig av å være der, jeg opplevde mye kvalme og  sterk hodepine allerede etter kort tid, noe som gjorde at jeg ikke kunne fortsette, i starten ville ikke byrået høre på hva jeg hadde å si om dette, jeg sa i fra at det kunne være ett sjansespill, noe jeg dessverre hadde rett i denne gangen, det ble veldig mye om og men for å avslutte dette, men det løste seg til slutt, og jeg fikk kompensasjon for månedskort til tog og buss. Jeg burde selv ha stolt på min egen magefølelse allerede etter intervjuet, men når man blir presset på flere områder så følte jeg meg nødt til å si ja, min lærdom er at jeg må stole på magefølelsen når det gjelder slikt, og ikke la meg presse til å gjøre noe annet enn magefølelsen sier.

Jeg har vært en veldig fleksibel person hos de jeg har jobbet for, og har ikke annet enn gode tilbakemeldinger fra disse, jeg har som nevnt i tidligere innlegg diagnosen Aspergers syndrom, men at jeg er lettere påvirket av dette, jeg er ikke diagnosen, jeg har diagnosen, den er individuell fra person til person, det eneste stedet denne har slått ut de siste årene var i det store åpne kontorlandskapet, ellers er jeg stort sett ubemerket av den innenfor arbeidslivet. Jeg har vært heldig med mange av de tidligere stedene, som har sett det som en resurs, fremfor ett problem.

Hvorfor må veldig mange arbeidsgivere, offentlige, private bedrifter, vikarbyråer henge seg fullstendig opp i ett hull i CVen? Når de gjør dette, er de en del av problemet for de personene det gjelder, som medfører nettopp ett større hull, som igjen gjør ting vanskeligere. Jeg har gode referanser fra mine tidligere arbeidsforhold, med unntak av episoden med vikarbyrået som presset meg til å takke ja til å jobbe på sykehus, jeg har erfaring, med lærlinge-tiden har jeg over fire og ett halvt års erfaring, med bare gode tilbakemeldinger, hvor jeg har fått skryt for raskt, godt og godt utført arbeid. Jeg selv kan ikke forstå problemet, men dersom man kun skal se på papiret, og ikke personen i tillegg så blir ting verre enn nødvendig!

Til slutt, jeg ønsker meg ikke noe annet enn en jobb hvor jeg kan forsørge meg selv, slik at jeg kan finne ett eget sted å bo, og bli helt selvstendig! En meningsfylt hverdag med arbeid er viktig for alle, det er ikke sunt å gå hjemme over tid, det ødelegger moralen, den psykiske og fysiske helsa til folk, jeg er ikke så annerledes enn alle andre, jeg har bare noen flere utfordringer i hverdagen, jeg velger heller å se på det som sterke sider, motgang gjør personer sterkere enn de som ikke opplever motgang, jeg velger å ikke la meg overkjøre, jeg vil vise verden at jeg kan, at jeg har kompetanse og vilje!

Det finnes også en amerikansk studie på dette, jeg linker en norsk artikkel angående dette her: Forskning: Arbeidsledige møtes med fordommer

2 Comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *