Aspergers,  Blogg

Psykisk helse – jeg har gått på en smell

Jeg begynte i ny jobb i starten av april, som egentlig er ett veldig spennende sted å jobbe. Men jeg begynte å jobbe rett i 100% stilling, sånn i etterpåklokskapens navn så var det kanskje ikke så veldig lurt og jeg har gått på en smell. Jeg har ikke hatt det så veldig bra siden det.

Etter å ha hatt en samtale med karriererådgiveren min denne uken har det begynt å gå opp noen lys for meg, kanskje min 100% arbeidskapasitet ikke er tilsvarende en 100% stilling? Selv om jeg veldig gjerne ønsker å jobbe fullt, så er det ikke sikkert jeg har den faktiske kapasiteten til det. Har jeg overvurdert min egen kapasitet rett og slett? Når jeg tenker meg godt om så kan det være realiteten.

Tidligere i år så har jeg jobbet 80%, og det har egentlig fungert veldig bra. Jeg har hatt mer overskudd av energi og har fungert bedre igjennom hele uka enn tidligere. Jeg har vært jobbet 100% før også, men det har vært i perioder på noen få måneder, med pause på noen måneder før det har vært full jobb igjen i noen nye måneder. Men det totale funksjonsnivået mitt i disse periodene har vært dårligere, etter jobb har jeg vært helt tømt for energi og ikke hatt noe overskudd til andre ting.

Om jeg skal gå tilbake til litt tidligere prøving og feiling i forhold til jobb så har jeg alltid gått rett inn i full jobb, hvor det har fungert fint noen steder i perioder, og ikke bra andre steder. Kanskje ting henger sammen på flere områder enn det jeg har tenkt over tidligere?

Fra mandag av igjen så skal jeg prøve meg tilbake på jobb etter påskeferie og etter å ha vært syk denne uka, men med redusert arbeidstid. Da forsvinner faktoren med veldig fulle tog hjem fra Oslo på ettermiddagen, og en lavere arbeidsbelastning på meg. Jeg er nå veldig glad for at jeg har en god saksbehandler hos NAV og en dyktig karriererådgiver som hjelper meg. Vi skal også forsøke å undersøke dette med arbeidskapasitet og eventuelt gradert uføretrygd, men det viktige nå er å avklare den faktiske arbeidskapasiteten min. Jeg håper den kommende uka på jobb blir bedre enn den første uka!

Men det er kun en av flere ting som kverner rundt i hodet mitt for tiden, selv om jeg har hatt en helt fantastisk påske i år så er det ikke alt som er helt bra. Siden november i fjor så har jeg i utgangspunktet vært svak for ei jente, det har blusset opp i den siste perioden. Det er en del følelser som er veldig uvant for meg å ha gående rundt i hodet og vite hvordan jeg skal prosessere disse riktig og håndtere de. For en med aspergers syndrom så kan det være vanskelig å håndtere slike ting man ikke er vant til og det tar også på energinivået.

Det er sånn at jeg veldig gjerne skulle ønske at jeg greide meg helt fint på egenhånd, det er noe jeg heldigvis for det meste gjør, men det er en del ting jeg ser og føler kunne vært enklere å håndtere sammen med en partner. Jeg har lyst til å gjøre litt endringer i blant annet kosthold, men slik som situasjonen er i dag er det veldig vanskelig å håndtere alene selv om jeg går inn med aldri så stor viljestyrke. Da vil det være veldig positivt for meg med noen som kan være med å hjelpe til med å gi en dytt i riktig retning og fungere som en motivasjon.

Jeg er veldig glad for at jeg kjenner meg selv så godt at jeg føler på om ting går for langt eller ikke, de grensene har jeg stor respekt for! Det er en av fordelene med å ha gått på smeller tidligere, og at jeg kjenner igjen faresignalene og kan forhindre at det blir en mer alvorlig situasjon enn hva det har blitt nå. Jeg tok tak i ting nå på riktig tidspunkt før det ble en stor smell og jeg kunne blitt satt ut i lang tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *