Blogg

Nye perspektiver og følelser for ei?

Dette kommer til å bli ett kortere innlegg enn hva jeg vanligvis skriver, men for meg er det ett tøft innlegg å skrive. Jeg er ikke vant til å skrive om følelser, spesielt ikke om dette her, men jeg prøver så godt jeg kan!

Etter operasjonen hvor jeg fikk pacemaker i fjor har jeg fått en del andre perspektiver på livet, ting som jeg har sett på som viktig før er ikke like viktig nå, og andre ting som jeg ikke har tenkt så mye over tidligere har blitt viktigere og viktigere for meg. Selv om det er en liten operasjon, så er det en del ringvirkninger som jeg opplever følelsesmessig.

Juletiden var preget av dette på både godt og vondt, det å se så mange feire jula sammen med deres partnere og familie føles ekstra sårt for meg nå. Det finnes ikke noe mer jeg ønsker enn å finne meg ei å slå meg til ro med, som jeg kan bygge en fin og trygg fremtid for begge sammen med. Selv med familie og gode venner så føler jeg at det er noe som mangler, en slags følelse av ensomhet og tomhet? Det er ikke en god følelse, og jeg hadde det ikke så veldig bra på lille julaften hvor jeg nesten hadde ett sammenbrudd, men jeg kom meg igjennom juletiden greit.

Siden slutten av fjoråret så har jeg hatt følelser for ei dame, på en måte som jeg ikke har følt for noen andre tidligere. Det finnes ingen andre jeg har mer lyst til å slå meg til ro med og bygge en fremtid med, å få egen familie og ha det bra sammen med. Om noen hadde tilbudt meg all verdens rikdom eller alle verdens damer, så vil valget fortsatt være så enkelt at jeg fortsatt vil være med denne dama. Jeg har vært forelsket i andre tidligere, men der har følelsene forsvunnet etter typisk 4 – 6 uker, mens denne gangen har følelsene surret rundt inni meg i over åtte måneder og er fortsatt like sterke, om ikke enda sterkere enn hva de var i starten.

Hva jeg føler for henne, det er noe jeg faktisk ikke greier å sette ord på, men jeg føler meg trygg nok til å si at det er dama som jeg helst vil tilbringe fremtiden sammen med. Samtidig som jeg har disse følelsene, er jeg også livredd for å miste henne som en god venn hvis noe skulle skje.

Jeg er langt fra perfekt, det er mye jeg kan vokse på og bli bedre på. Det finnes flere ting i livet som jeg har lyst til å jobbe med, slik som å få ett bedre kosthold, komme i gang med trening og få ett enda større sosialt nettverk, men det er ikke alt som er like enkelt å gjøre helt alene. Derimot så er jeg en lojal person som er snill, og forsøker så godt jeg kan å se det positive i alt, til tross for at jeg har vært igjennom mange tøffe tider. Selv med aspergers syndrom så har jeg mye å by på, selv om noe av det kanskje sitter litt lengre inne hos meg, som krever litt mer tålmodighet og utvikling enn hva det gjør hos andre.

One Comment

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *