Aspergers

Aspergers – Livet bak en fasade?

De siste ukene har vært vanskelig for meg, og det har begynt å gå opp noen lys om min egen funksjonsevne på flere områder. Jeg har blitt mer bevist, oppmerksom og tenkt over dette etter å ha lest om hvordan andre opplever det å ha Aspergers syndrom, hvilke feller og erfaringer disse har.

Det er mange ting jeg kjenner meg igjen i, og det er spesielt en av disse tingene jeg vil skrive om denne gangen. For meg så kan det være enklere å skrive om ting, fremfor å snakke.

Dette er noe som sitter dypt inne i meg, jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere dette videre, og det er ikke minst noe som er ekstremt vanskelig å åpne seg om.

Kamuflering

For meg så begynte dette spesielt i lærlingtiden, etter ett sammenbrudd på arbeidsplassen, hvor noen av kollegaene mine mente at det var ett spill for å slippe unna arbeidsoppgaver og det fikk jeg høre gjentatte ganger under sammenbruddet uten at jeg hadde evne til å kommunisere. Jeg styrer i særdeles liten grad om jeg får ett sammenbrudd selv, de kommer av stress og overbelastning.

Etter den opplevelsen begynte jeg i veldig stor grad å kamuflere hvordan jeg er påvirket og hvordan jeg har hatt det inne i meg basert på hvilke forventinger og holdninger som finnes i dagens samfunn. De fleste har ett ønske om å leve opp til det samfunnet forventer, på den best mulige måten, men ikke alle har de samme forutsetningene til å gjøre dette.

I over ni år har jeg holdt mye skjult for omverdenen.

Jeg har aldri blitt spurt om hvordan jeg virkelig har det, alle har sett fasaden og trodd at alt har vært fint. For å holde denne fasaden har jeg brukt store mengder energi som jeg egentlig ikke har hatt tilgjengelig, psykisk sett har jeg levd over min egen evne i mange år.

Det var etter jeg byttet jobb i fjor våres at fasaden begynte å rakne, men jeg har ikke greid å fange opp og identifisere signalene rundt dette før de siste 6-7 ukene, og summere meg rundt disse for å finne ut hva som faktisk har foregått i så lang tid.

Sannheten?

I like mange år har jeg hatt følelsen av å ikke være tilstrekkelig, jeg har prøvd så godt jeg kan å etterleve hva som forventes av samfunnet, men det går ikke lengre.

Tankene om hvorfor jeg skal orke å leve videre kommer og går, motivasjonen går opp og ned. Slike tanker har kommet og gått så lenge jeg kan huske, hvorfor skal jeg holde ut og kjempe for å få den hjelpen jeg har behov for? På ett tidspunkt er det ikke nok energi til det heller.

Det viser seg å være vanskelig å få den hjelpen jeg har behov for, etter å ha vært hos DPS tidligere så har de avslått alle nye henvisninger med bakgrunn om at jeg fortsatt har Aspergers syndrom, og at de ikke ser helsesituasjonen som endret av den grunn.

For meg så kjennes det ut som om at systemet og samfunnet er beregnet for de som er «normale», man leser alt for ofte om hvor mange som utnytter det. Det virker som mange av disse får ting servert på ett fat, mens de som har reelle behov må slite seg ut for å få den hjelpen de har behov for.

Innerst inne har jeg ett ønske om å ha en jobb å gå til, fulltid er allerede helt ute av bildet, det ville eventuelt vært snakk om en relativt lav deltidsstilling, men skal jeg være helt ærlig så ser jeg på det som veldig urealistisk nå.

Jeg er veldig glad for at jeg har greid å bygge meg opp ett godt sosialt nettverk via twitch og arrangementer de siste årene, det er for meg ett anker som gjør at jeg har energien til å fortsette.

Veien videre?

Det første steget er å søke om psykisk helsehjelp fra kommunen. Jeg har behov for avlastning, noen å snakke med og hjelp på flere områder, til kartlegging blant annet.

Mitt ønske er å ha en god hverdag, hvor jeg kan få den støtten og oppfølgingen som jeg har behov for.

One Comment

  • M

    Hei Morten. Livet er ikke alltid like lett, men tunge tider vil til slutt erstattes med gode (selv om det noen ganger kan ta litt lengre tid enn en skulle ønske).

    Bra du tar aktive grep for å bedre stuasjonen. Lykke til, og stå på videre 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *